Today`s news


Da var tiden kommet for å få hilst på leieboerene i magen igjen.
Denne gang for å få se om vi fikk vite kjønn, og målinger for å fastsette termin.

Og jeg kan med stolthet fortelle at det bor to gutter i magen min, og fikk termin den 24. februar.




It's double the giggles and double the grins, 
and double the trouble if you're blessed with twins.  


..



Hjemmekos og bykos








De siste dagene i bilder.

Ut på lufting








I helga har vi bare kost oss uten noen planer i det hele tatt. Veldig deilig å ha mannen her igjen.
Fredagskvelden var rolig, og lørdagen var lat. Men på lørdagen ble vi invitert til mamma og pappa på Aure. Så da stakk vi dit på lasagne og kos. Kvelden endte i rungende latter, da vi satte på filmer fra da jeg og Andrea var småe knøtt. Mange gullkorn fra denne jenta. Kjære vene!

Idag har det vært mye regn ute, men jeg ville ut å lufte skrotten, for jeg begynner å kjenne på vonder i hoftene/bekkenet. På med gode klær og joggesko, og ut å gå.
Vi gikk fra huset og over til utsiktspunktet til Tjeldbergodden, der vi skrev i gjestebok og jeg fortalte litt om anlegget. Siden vi allerede var i området, og hadde snakket om en besøkstur på anlegget der jeg jobber, gikk vi opp til resepsjonen og tok turen innom gjerdet.
Vi fann verneklær og fikk lånt en bil for å kjøre en tur ned på runde. Siden mannen er maskinist ble det en tur innom alle kompressorer og turbiner vi har. Og jeg forklarte grovt hvordan ting fungerer. Kontrollrommet ble også besøk.  Fascinerende!

Ble nødt til å komme oss hjem, for mannen skulle rekke båten til Ksu, så vi gikk hjem i regnet for å finne sofaen før han skulle dra. Kosikos!

Tusen tanker og ultralydbilder

Synes det er festlig å kjenne små knips på innsiden av magen.
Kjenner ikke så ofte enda, men ikveld lada jeg opp med litt NonStop og dermed ble det effekt i tummyen. Nå har jeg faktisk kjent det noen dager,og gleder med enormt til daglige knuff og spark.
Skal gi det noen uker til, for det er kanskje ikke så vanlig å kjenne noe enda.

Tusen tanker svirrer rundt om i hodet.
Egoistiske tanker, materialistiske tanker, og tanker om å skulle fostre opp to unger.
Til nå har jeg bare hatt meg selv å tenke på. Nå er alt jeg gjør tilpasset i den hensikt at to huleboere skal ha det bra. Det har allerede begynt, og kommer aldri til å ta slutt.
Jeg kommer kanskje aldri til å ta en avgjørelse som angår meg selv, uten å måtte tenke på at tingene jeg gjør kan få konsekvenser for barna mine og mannen min.

Jeg er ikke bare meg lenger, selv om jeg er det likevel. På en måte.
Jeg er og blir en del av min familie. Og det er ganske stort å tenke på.
Overveldende.

Jeg er ikke tankefull. Jeg er ikke hormonell. Jeg gråter ikke.
Store jenter gråter ikke.





Jo, litt.


  Øverst til venstre. UL uke 7. Høyre Tvilling 2
  Nederst til venstre er bilde av begge to. Høyre Tvilling 1

Om å være to



Et herlig utklipp av en tvillingmammablogg jeg har lest meg igjennom...
Så herlig skrevet. Les og le :-)


"Man blir plutselig veldig oppmerksom på og opptatt av alle verdens tvillingpar når man får tvillinger selv. Man synes det er stor stas når de danske kongelige får tvillinger, man nikker gjenkjennende når Hans Petter Burre Buraas forteller God Kveld Norge at han nesten gikk i bakken da han fikk vite at han skulle bli tvillingpappa og man smiler til alle tvillingvogner man ser på gata.

 Og så leser man så øyet blir både stort og veldig vått om kjendiser som er tvillinger og om hvordan de har hatt det i tosomheten. Man heier på Ivar og Frank i Amazing Race, og begynner altså plutselig å bry seg om at Mary-Kate og Ashley har bursdag. 

Vi kommer antagelig aldri helt til å forså hva denne tosomheten innebærer for våre to små. Vi kan ane og kanskje etterhvert høre hva de sier om det, men jeg tror ikke vi kommer til å skjønne det helt.  Det vi derimot vet mye om, det er hvordan det er å være mamma og pappa til to små som er akkurat like gamle. 

Vi vet for eksempel godt hvordan det føles når man har to bittesmå babyer som begge gråter og trenger mammas armer, mens man bare kan trøste en av gangen og må velge hvem som trenger det mest...

Eller hvor aggressivfrustrert du blir når du endelig har fått den ene til å sovne, bare for å snu deg og se at den andre har våknet igjen og du dermed går glipp av en bitteliten stille stund med å sitte helt stille og bare puste... 

Det er kanskje kjedelig å strikke to like ullbukser, men det er mye mer trist når du bare har en ekstra sminkekost å låne bort, når sminkekoster er det alleralleraller mest spennende i verden akkurat nå, og du må se hvor utenkelig trist en 1-åring kan bli for at søsteren fikk lov å holde den først...

Eller hvor kjedelig det er å finne den søteste sommerkjolen på salg, men så har de bare EN igjen i den rette størrelsen. Som tvillingmamma er det plent umulig å kjøpe bare en av de fineste tingene, for hva skal vel den andre ha på seg da?

Vi har båret, bysset og sunget dobbelt opp, og vet godt hvor ufattelig irritert man kan bli når den ene bestemmer seg for at grøten er mye kulere hvis den tas ut av munnen og klines i håret, og den andre synes at søsterens påfunn er det beste i verden... 

Det er ikke så lett å beskrive hvor sliten man kan bli av å ha to babyer samtidig, to som skal ha oppmerksomhet og to som krever sitt av stell. Men har du barn selv? Ble du sliten av å ha en baby? Ja, da kan du gange det med to. Så slitne er vi på vårt slitneste... 
 
Men så er det alle de fine tingene da, de som vi også sliter med å beskrive til de som bare har en baby av gangen. For eksempel når du finner verdens kuleste body, men ikke klarer å velge mellom lilla eller rød. Du kan kjøpe begge!

Eller hvor utrolig det føles å se ned i en sprinkelseng der TO små babyer ligger tettitett og sover. Hvor blid man kan bli når man kommer inn på rommet og har to små som står i hver sin sprinkelseng og ler høyt fordi det endelig er en ny dag. 

Hvor heldige vi er som kan tvangskose litt på den ene ettåringen og så litt på den andre, så får mamma nok kos og ettåringene likevel tid til å plukke på alt det spennende som finnes i verden.

Og vi vet hvor varm du blir inni deg når du hører det blir helt stille bak ryggen din, du snurrer rundt i turbofart klar til å plukke opp minst en som hyler eller rive noe farlig ut av små barnehender og isteden ser to bitte små mennesker som sitter tett inntil hverandre og koser forsiktig mens de sier mmmmmm... 

Det er ikke så lett å forklare hvor fint det er å ha tvillinger heller. Men har du barn selv? Blir du lykkelig av å være sammen med babyen din? Ja, da kan du gange det med to. Så lykkelige er vi som har to babyer på en gang!"




Bloggen hennes HER


Dobbel lykke

Det har gått noen dager etter ultralyden uten livstegn inn her. Og naturlig er kanskje det. Vi har brukt tiden på å fordøye nyheten vi fikk, og jeg måtte dra på jobbuke. Det har vært hektisk under hjernebarken, men ikke i noen som helst negativ retning. Nå klarer jeg ikke å slutte å smile, og er så utrolig stolt over å kunne fortelle verden at det bor, ikke en, men to herlige knøtter i magen min!

Her er forløpet på overraskelsen:
I uke 7 var jeg til en vikar for fastlegen for å konstatere graviditeten med en ultralyd og fikk se en liten bønne på skjermen. Stor stas og tankene begynner selvfølgelig å spinne rundt dette barnet. Jeg hadde ingen tegn til graviditet på det tidspunktet, og må inn enda en gang i uke 12 for å se om dette virkelig stemmer. Nå har jeg begynt å bli sliten, trøtt og svimmel, så jeg aner uro..
Får så komme inn til ny ultralyd hos legen min som vil se hvordan det står til i magehuset.
Der får jeg se en(!) baby som spreller med de små hendene og føttene som akkurat har utviklet seg.. Nå begynner jeg å få litt mage, og formen er elendig. Etter formen min å dømme sykmelder hun meg med engang. Det var deilig! :) 
Hun sender så papirer til sykehuset, som så kaller meg inn til ordinær UL som var nå på onsdag.


Sykehuset:
På sykehuset møtte jeg ei jordmor som var veldig trivelig, og vi gikk gjennom helsekortet og litt papirer før jeg ble bedt om å legge meg ned på benken.
Hun har på rikelig med gel på magen min, og mannen sitter ved siden av meg og holder meg i handa. Akkurat i det hun rører magen med apparaturet sitt popper det opp TO!!! hoder på skjermen foran meg.....
Jordmor blir helt stille, ser på meg, og spør etterhvert " skjønner dere hva vi ser på skjermen nå" Og da kjenner jeg handa mi blir klemt hardere og hardere av mannen og jeg bryter ut i gråt... 

-Ja, jeg ser hva det er, hulker jeg. 
Det var jo selfølgelig et sjokk å se, men også utrolig gledelig! 
Brukte lang tid på å se på de, og ta bilder. Så kom det inn en overlege for å hjeple til meg å ta mål av de! Herlig opplevelse på sykehuset. 
Fikk ikke fastsatt kjønn eller ny termin, så vi skal inn å se på de igjen i uke 18. Det blir koselig!


Nå begynner det å synke inn, og jeg går å gliser hele tiden.

Magen har fått en kul, og det er så herlig å se. Men jeg må bare si at det er utrolig rart å ha rett.
Jeg har sagt det til flere de siste ukene, at jeg var sikker på at det var to inni her.
Men ikke kjent noe eller hatt spesielt stor mage, synes jeg. Bare en spesiell feeling.
Herlig!

Nå krysser vi fingre og tær for at det går godt med begge, og gleder oss over å skal bli tobarnsforeldre over nyttår. En del logistikkmessige ting og utstyr surrer nå i hodet, og skal etterhvert få ting falle på plass.


Herregud, jeg er stolt!



Follow my blog with bloglovin

Follow ElisabetYvonne