Massasjeapparat! Herrefred, noe så deilig! Denne er en tung greie, som gjør at den er god å bruke selv. Trenger ikke holde den inn mot ryggen, den bare henger inntil.
Kosestund på tjukkebolla idag!
St. Olavs Spa og velvære
Massasjeapparat! Herrefred, noe så deilig! Denne er en tung greie, som gjør at den er god å bruke selv. Trenger ikke holde den inn mot ryggen, den bare henger inntil.
Egenpleie og et magebilde
Her er bilde av ei bolle som har rukket å vokse seg stor i 32 uker.
Begynner å få et elsk/hat forhold til magen nå, altså.
Jeg er jo overlykkelig for at den har fått vokse seg stor og flott til nå, men nå har det vært vondt og stramt en stund, og jeg begynner å bli lei.
Det er vel lov?
Hormonella har også et sug på noe søt, og huden får derfor gjennomgå med litt urenheter. Derfor ble jeg overlykkelig når jeg fikk renseprodukter fra mamma og pappa til jul. Har jo et lite arsenal fra før, men ikke den serien jeg bruker. Og den fikk jeg en ny ladning av nå. Herlighet, så heldig jeg er!
Dermalogica for kroppen, NuSkin for ansiktet og Epoch body butter til magen og puppene. Deilig deilig!
Når man har bodd på sykehus så lenge, og blir utsatt for den tørre luften som er i byggene her må man tilføre kroppen en del fuktighet. Jeg drikker en del også!
Har man tid og lyst, så hvorfor ikke! :-)
Jul på pasienthotellet
Denne jula har jammen vært i tankene våre lenge. Vi var meget spente på om den skulle feires med eller uten ungene i magen. Og det ble heldigvis med de godt bevart i rugekassen.
I helgen før julaften, kom Andrea og Mannen til byen. Var så godt å se henne igjen etter mange måneder uten søstera si hjemme. Også glad for at hun fikk se og oppleve den store og voksende magen.
Vi var en liten tur ut på lufting, med meg på shopping i rullestol. Det gikk kjempebra, men ble jo litt sliten..
Lillejulaften var mannen her også. Denne dagen skulle jeg også opp på Kvinne- og barnsenteret på kontroll. Rullet opp meg i rullestol, og begge to ble med.
Kontrollen gikk bra. De ser ikke for ille ut, men den ene har nå litt for mye fostervann. Dette blir selvsagt fulgt opp, og er under kontroll.
Lille julaften altså. Vi ble bare på rommet og tilbragte kvelden i pysj foran TVen.
Her rigga vi oss til med godt, og vi så hovmesteren, kvelden før kvelden og alt som hører med. Ikke mye å ordne til den store dagen,så når julemorgenen kom var vi bare rolige, og ventet på resten av flokken.
På forhånd hadde jeg fått vite at vi ble alene på barsel i femte etasje, og kunne bruke stua fritt. Dette skulle vise seg å redde kvelden vår!
Startet kvelden med en flott julemiddag nede i restauranten.
Ribbe, pinnekjøtt og lutefisk stor med alt tilbehør, og selvfølgelig ble det riskrem til dessert. Etter det trakk vi opp i stuen, der vi disket opp med kaffe og medbragte julekaker.
Gaver hadde mamma og pappa tatt med seg, og vi fikk masse fint alle sammen.
Til og med guttene hadde fått gaver! Stilige klær, og ting. Men det ble da masse fint til mor også. Vi er heldige!
Etter pakker, brus, godis og kos måtte jeg kaste inn håndkleet og ta kveld.
Sliten jente som så ut som en vannballong...
Takk til min fantastiske familie som kom og gjorde julaften perfekt!
Kunne ikke ha blitt bedre, ut ifra forholdene.
Lørdagskveld og ungdomstid
Så sitter man her med tastaturet igjen da.
Jeg har nå vært stabil lenge, selv om jeg har vært sliten og noen harde runder med sammentrekninger. Det ble igår derfor besluttet at jeg kan få flytte til pasienthotellet på barsel.
Lykkerus!!
Her er jeg fortsatt i tilknytning til føde observasjon, men jeg skal bare bort på kontroller når de ber om det. Foreløpig en gang i uken. Da blir det ultralyd, blodtrykk, urin og ctg. Jeg lovet å ha lav terskel for å ta kontakt med de om det skulle være noe, og det er jo en selvfølge. Jeg skrev jo sist om det å føle seg litt syk når man er frisk på sykehus, så det var godt å komme seg bort hit og styre litt selv.
Fint og stort rom, god seng, og stort bad. Et lite kjøleskap har jeg, til og med!
Jeg har jo fortsatt bekkenløsning, så jeg er ikke så god til bens, men jeg kommer meg ned i første for å spise. Og så tåler jeg ikke så mye styr før jeg får vondt av kynnere, så jeg er fortsatt sengeliggende.. Bare ikke i en sykeseng(!)
Det begynner å bli irriterende vondt å prøve å få sove. Vondt å ligge, vondt å sitte, vondt å snu seg og i tillegg den berømte halsbrannen. Jeg blir gal!
Nå er det også blitt trangt i magen. Og det er tungt å bære på guttene.
Så ligger jeg her en lørdagskveld igjen da..
Alene ikveld, fordi mannen har vært hjemme i Bugen for å pusse opp det kommende barnerommet. Lykkelig er hun som ligger hjelpesløs og ikke kunne bidratt uansett, og gleder seg over at det er ett steg nærmere barnerom. Gulv som ble lagt idag. Flinke handymannen min. Hjerte!
Det skal jo males og fikses, men det får blir senere.
Lørdagskveld og ungdomstid, sa folk....
Jeg har nå vært stabil lenge, selv om jeg har vært sliten og noen harde runder med sammentrekninger. Det ble igår derfor besluttet at jeg kan få flytte til pasienthotellet på barsel.
Lykkerus!!
Her er jeg fortsatt i tilknytning til føde observasjon, men jeg skal bare bort på kontroller når de ber om det. Foreløpig en gang i uken. Da blir det ultralyd, blodtrykk, urin og ctg. Jeg lovet å ha lav terskel for å ta kontakt med de om det skulle være noe, og det er jo en selvfølge. Jeg skrev jo sist om det å føle seg litt syk når man er frisk på sykehus, så det var godt å komme seg bort hit og styre litt selv.
Fint og stort rom, god seng, og stort bad. Et lite kjøleskap har jeg, til og med!
Jeg har jo fortsatt bekkenløsning, så jeg er ikke så god til bens, men jeg kommer meg ned i første for å spise. Og så tåler jeg ikke så mye styr før jeg får vondt av kynnere, så jeg er fortsatt sengeliggende.. Bare ikke i en sykeseng(!)
Det begynner å bli irriterende vondt å prøve å få sove. Vondt å ligge, vondt å sitte, vondt å snu seg og i tillegg den berømte halsbrannen. Jeg blir gal!
Nå er det også blitt trangt i magen. Og det er tungt å bære på guttene.
Så ligger jeg her en lørdagskveld igjen da..
Alene ikveld, fordi mannen har vært hjemme i Bugen for å pusse opp det kommende barnerommet. Lykkelig er hun som ligger hjelpesløs og ikke kunne bidratt uansett, og gleder seg over at det er ett steg nærmere barnerom. Gulv som ble lagt idag. Flinke handymannen min. Hjerte!
Det skal jo males og fikses, men det får blir senere.
Lørdagskveld og ungdomstid, sa folk....
Tanker og tårer
Det hadde jo vært godt å leve litt uten bekymringer, og..
Kjenner jeg er på kanten til småsprø. Sliten etter reising igår. Frem og tilbake.
Leger å forholde seg til. Ikke vite. Vente. Kanskje...
Borte fra alle jeg er glade i, borte fra hjem og kjente omgivelser.
Kjenner disse fire veggene på rom 5117 alt for godt, føler jeg.
Det er jo ikke noe galt med meg. Jeg er ikke syk, og jeg føler meg ikke syk.
Alikevel ligger jeg på et sykehus. I uvisse om hvor lenge jeg skal være her.
Jeg vet ikke, legene vet ikke og det må jeg jo bare akseptere å ta inn over meg.
Jeg skulle heller vært hjemme i førjulstiden og struttet med den nydelige gravidmagen min. For det er det den er, nydelig. Og der inne ligger mine to gutter.
De to nydeligste guttene som kommer til å finnes, så klart.
Jeg gjør jo ting for å bevare den. Koser med den, prater med den, elsker den.
Tar bilder for å se hvordan utviklingen er. Og jeg vokser. Og håper jeg kan bli enda større!
Jeg er så stolt av magen min at jeg holder på å sprekke! Har lyst til å vise den til hele verden. Men daglig er det bare jordmødre og leger som får ta på den og fortelle meg hvor fin den er, og sier så godt og fint jeg vokser.
Jeg er ikke lei meg for å måtte feire julen her på sykehuset. I beste fall får jeg jo komme hjem. Men ikke enda. Det jeg er lei meg for er at denne tiden, spesielt i desember, skal man være hjemme med sine kjære. Kose seg med klementiner, pepperkakebaking og julebrus.
Og her ligger jeg... Men man kan ikke være egoistisk?
Jeg ligger her og gjør den største oppgaven jeg noensinne har gjort, og enda har ikke det største skjedd. Rugekasse er jeg. Rugekasse for to mirakler som jeg skal elske og ta vare på resten av mitt liv. Tenk det. Resten av mitt liv!
Det hadde jo vært godt å leve litt uten bekymringer, og.
Men den tiden er forbi, og kommer aldri tilbake. Livet er snudd på hodet, og enda har ikke det største skjedd. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne takle det.
HEARTBEATS (link)
Lang og personlig oppdatering fra sykehuset
Nå er det vel på tide med en bloggoppdatering.
De siste ukene har vært usikre og nervepirrende. Det har vært beslutninger og kontrabeskjeder dag for dag, men nå ser det endelig ut som ting har stabilisert seg i magen.
Først vil jeg takke for all omtanke og hilsener fra dere. Jeg er helt overveldet over all godhet som har strømmet på. Tusen takk!
For at flere skal kunne forstå det som har foregått har jeg kopiert noe fra tvilling.no.
Det var dette guttene våre ble utsatt for, der den ene nesten ikke hadde fostervann. Det ble heldigvis oppdaget i rett tid, og det lå en stund an til at vi måtte til hamburg for å gjennomføre denne operasjonen. I løpet av den første uka vi var innlagt fikk syndromet en positiv endring, der blodstrømmen byttet vei og de utlignet det etterhvert selv. I tillegg lå jeg en kveld med Ctg-registrering. Da registrerer man hjertelyden til ungene og sammentrekninger av livmoren. Denne indikerte rier og jeg ble satt på riehemmende drypp med en gang. Dette hadde jeg over natten, og neste dag. Legene var etter dette usikre på hvor lurt det var å sende meg med fly til Hamburg, der de heller ikke ville gjort noe så lenge jeg hadde rier. Så da ble det noen dager venting for å se om magen roet seg, og tilstanden i magen ble vurdert hver dag.
Som skrevet så utlignet guttene blodstrømmen seg imellom bra, og magen var rolig og jeg hadde ingen rier. Så den på følgende helgen ventet vi litt mer og skulle få beskjed mandagen om det ble tur til Hamburg eller ikke.
Det ble det heldigvis ikke, kan man si. Det beste var at de stabiliserte seg selv uten noe inngrep eller operasjon. Så det var alle veldig glade for! De neste dagene tok legene dag for dag, og passet på med ultralyder og undersøkelser at denne utligningen var stabil, og ikke gikk tilbake igjen.
Det ser enda stabilt ut med guttene i magen, og de tror ikke det kommer tilbakefall, og det er fantastisk. Det jeg ligger til observasjon for nå er hovedsakelig for å følge med guttene og tilstanden i magen, men også flere ting som påvirker svangerskapet. Jeg er ikke helt fri for rier og vonde kynnere enda. Dette påvirker livmoren og kan stimulere til modning og fødsel. Jeg har også kort livmorhals og dette i kombinasjon er uheldig. Det trenger ikke skje noe, men det vet vi ikke. En annen grunn til at de ikke vil sende meg hjem er at det er for lang reisetid hit om fødselen skulle starte, og at nærmere sykehus ikke håndterer for tidlig fødte. De tar ikke imot ungene før de er i uke 33-34, noe de ikke er før i januar. Det vil si at vi kommer til å feire julen her på sykehuset i Trondheim. Familien kommer og blir her julaften sammen med oss. Så lenge vi er sammen har det ingenting å si hvor vi er.
Nå gjenstår det å se om vi skal feire med eller uten barn i magen...
Alt dette tatt i betraktning har vi tatt det hele med godt mot. Legene har vært flinke til å fortelle alt som har skjedd, selv om det ifbm Hamburg ble litt frem og tilbake. Vi har følt oss trygge og ivaretatt, og jeg har vært rolig, og jeg jobber som rugekasse så godt jeg kan. Familie, kjæreste og venner har vært super støtte, og beroliget meg ytterligere.
Jeg har nå snart fullgått 28 uker, den magiske grensen, og håper ting fortsetter på denne måten.
Vi har det best her, men noen lange dager på sykehuset er det!
Har vært her i 23 dager og flere blir det. Man innstiller seg på det, så det har gått og går utrolig greit.
Hatt en del besøk, rutiner på dagen med målinger, og så litt kos og mat innimellom. Fint sykehus med flotte rom og fasiliteter. Dette går bra! Vi klarer det :-)
De siste ukene har vært usikre og nervepirrende. Det har vært beslutninger og kontrabeskjeder dag for dag, men nå ser det endelig ut som ting har stabilisert seg i magen.
Først vil jeg takke for all omtanke og hilsener fra dere. Jeg er helt overveldet over all godhet som har strømmet på. Tusen takk!
For at flere skal kunne forstå det som har foregått har jeg kopiert noe fra tvilling.no.
Tvilling- tvilling transfusjonssyndrom (TTTS) er en sjelden svangerskapskomplikasjon som kan ramme eneggede tvillingsvangerskap der tvillingene deler morkake. Hvis det befruktede egget deler seg etter 3-6 dager etter befruktning kan det utvikles en felles morkake med blodkarforbindelser mellom fostrene, men fostrene ligger i hver sin fostersekk (monochoriale tvillinger). Dette gjelder cirka 2/3-deler av de eneggede tvillingparene. 10-15 prosent av disse igjen utvikler en eller annen grad av TTTS.
De felles blodkarforbindelsene muliggjør at blod kan gå fra den ene tvillingen til den andre. Vanligvis går blodet kun fra den ene til den andre, i andre tilfeller veksler det hvem som er donor (giver) og mottaker. Den ene kan få mer næring enn den andre, slik at den ene blir liten og blodfattig, den andre stor og blodrik.
De felles blodkarforbindelsene muliggjør at blod kan gå fra den ene tvillingen til den andre. Vanligvis går blodet kun fra den ene til den andre, i andre tilfeller veksler det hvem som er donor (giver) og mottaker. Den ene kan få mer næring enn den andre, slik at den ene blir liten og blodfattig, den andre stor og blodrik.
TTTS kan være kronisk og utvikles over tid i svangerskapet eller skje akutt. Et kronisk forløp kan føre til at tvillingene ved fødsel er så ulike i størrelse og farge at man ikke helt tror de er eneggede. TTTS kan være svært alvorlig og true fostrenes liv. Tilstanden oppdages ved ultralyd, der man blant annet ser at det er mye fostervann i den ene fostersekken og lite i den andre, det er størrelsesforskjell mellom tvillingene samt manglende fylning av urinblære og magesekk hos den lille tvillingen.
Hvis tilstanden er svært alvorlig kan det fra svangerskapsuke 18 til 26 være aktuelt med behandling i form av en kikkhullsoperasjon, der man ved hjelp av laser svir igjen noen av blodkarene som forbinder sirkulasjonen mellom tvillingene i morkaka. Operasjonen utføres blant annet ved Universitetsklinikken i Hamburg, og resultatene viser at det i nesten 80 prosent av tilfellene går bra med ett eller to av barna. Det anslås at 10-15 norske par får utført en slik operasjon årlig.
Etter uke 26 avtar risikoen for TTTS. Oppdages det etter denne tiden, er en mulig behandling tapping av fostervann. Det gjøres for å forhindre tidlig fødsel. Hvis TTTS oppstår sent i svangerskapet kan det også være aktuelt å avslutte svangerskapet tidligere enn normalt.
Som skrevet så utlignet guttene blodstrømmen seg imellom bra, og magen var rolig og jeg hadde ingen rier. Så den på følgende helgen ventet vi litt mer og skulle få beskjed mandagen om det ble tur til Hamburg eller ikke.
Det ble det heldigvis ikke, kan man si. Det beste var at de stabiliserte seg selv uten noe inngrep eller operasjon. Så det var alle veldig glade for! De neste dagene tok legene dag for dag, og passet på med ultralyder og undersøkelser at denne utligningen var stabil, og ikke gikk tilbake igjen.
Det ser enda stabilt ut med guttene i magen, og de tror ikke det kommer tilbakefall, og det er fantastisk. Det jeg ligger til observasjon for nå er hovedsakelig for å følge med guttene og tilstanden i magen, men også flere ting som påvirker svangerskapet. Jeg er ikke helt fri for rier og vonde kynnere enda. Dette påvirker livmoren og kan stimulere til modning og fødsel. Jeg har også kort livmorhals og dette i kombinasjon er uheldig. Det trenger ikke skje noe, men det vet vi ikke. En annen grunn til at de ikke vil sende meg hjem er at det er for lang reisetid hit om fødselen skulle starte, og at nærmere sykehus ikke håndterer for tidlig fødte. De tar ikke imot ungene før de er i uke 33-34, noe de ikke er før i januar. Det vil si at vi kommer til å feire julen her på sykehuset i Trondheim. Familien kommer og blir her julaften sammen med oss. Så lenge vi er sammen har det ingenting å si hvor vi er.
Nå gjenstår det å se om vi skal feire med eller uten barn i magen...
Alt dette tatt i betraktning har vi tatt det hele med godt mot. Legene har vært flinke til å fortelle alt som har skjedd, selv om det ifbm Hamburg ble litt frem og tilbake. Vi har følt oss trygge og ivaretatt, og jeg har vært rolig, og jeg jobber som rugekasse så godt jeg kan. Familie, kjæreste og venner har vært super støtte, og beroliget meg ytterligere.
Jeg har nå snart fullgått 28 uker, den magiske grensen, og håper ting fortsetter på denne måten.
Vi har det best her, men noen lange dager på sykehuset er det!
Har vært her i 23 dager og flere blir det. Man innstiller seg på det, så det har gått og går utrolig greit.
Hatt en del besøk, rutiner på dagen med målinger, og så litt kos og mat innimellom. Fint sykehus med flotte rom og fasiliteter. Dette går bra! Vi klarer det :-)
Helg
Kaffe. Godteri. God mat. Venner. Fyr i ovnen. Snø. Bollemagen.
Helga har vært fin den. Mangler bare mannen <3 p="p">
Nydelige høstfarger
Den firbente har vært på helgavisit til søstra si i helga, og det har vært så trivelig!
Jeg har jo en pusekatt som alltid går i veien for meg, men katt veier aldri opp for hund.
Vi har da måtte gått oss noen bimmelim- og bommelomrunder, så langt det lot seg gjøre.
Bekkenet er litt ustabilt og vondt, og underlaget innimellom glatt, så jeg var forsiktig nedover veien.
Lillemor er jo snill, så alt har gått greit. Ingen knall og fall.
Høst, og kveldens refleksjoner
Høst. Høst. Høst.
Ligger i sofaen for å få bukt med stramme kynnere. Magen låser seg helt, og etterpå er det tivoli og fotballkamp på samme tid der inne i magehuset. Så slitsom med kynnere, men så utrolig deilig å kjenne daglige dult fra innsiden. De kjennes bedre og bedre nå, og sees godt fra utsiden.
Jeg begynte å kjenne kribling i uke 16-17, små bevegelser eller romstering i uke 18-19, og bevegelse og "spark" i uke 19. Nå er jeg 21 uker på vei, og kjenner godt hvor begge ligger. De er glade i kaffe, sukker og O`boy og forteller gledelig at de liker det med en dans!
Så koselig!
Noe som ikke er koselig, er at det er enda en grunn til at jeg ligger på sofaen. Bekkenet har kranglet en stund, og nå er det virkelig ikke greit lenger. Vondt å sitte, vondt å stå, vondt å gå...
Jeg jobber nå i redusert stilling, og vil nok bli enda med gradert før jeg om ikke lenge ender ut i en sykemelding.
Tvillingsvangerskap blir med en gang å regne som et risikosvangerskap. Mange blir sykemeldt uten å være dårlig i tiden rundt uke 22-26, og jeg som i tillegg har vondt i bekkenet vil vel ikke være i jobb så mye lenger. Tvillinggravide er utsatt for å føde for tidlig, og trenger hvile for å komme over milepælen for å få levedyktige barn som er uke 24-25.
Flertallet fødes noen uker før termin, gjennomsnittlig ved 37 uker. Går fødselen i gang av seg selv etter uke 33, gjøres det ikke forsøk på å stoppe riene. Dersom fødselen går igang før uke 33, får den gravide lungemodningssprøyter og drypp med Bricanyl for å utsette eller helst stoppe fødselen. Hjertet dunker når jeg skriver dette. Og jeg er så utrolig spent på hvordan dette ender. Tiden vil vise, og jeg får gjøre alt for å holde de inne i magehuset så lenge som mulig.
Flertallet fødes noen uker før termin, gjennomsnittlig ved 37 uker. Går fødselen i gang av seg selv etter uke 33, gjøres det ikke forsøk på å stoppe riene. Dersom fødselen går igang før uke 33, får den gravide lungemodningssprøyter og drypp med Bricanyl for å utsette eller helst stoppe fødselen. Hjertet dunker når jeg skriver dette. Og jeg er så utrolig spent på hvordan dette ender. Tiden vil vise, og jeg får gjøre alt for å holde de inne i magehuset så lenge som mulig.
To, gitt! Fantastisk... Helt fantastisk!
Today`s news
Da var tiden kommet for å få hilst på leieboerene i magen igjen.
Denne gang for å få se om vi fikk vite kjønn, og målinger for å fastsette termin.
Og jeg kan med stolthet fortelle at det bor to gutter i magen min, og fikk termin den 24. februar.
It's double the giggles and double the grins,
and double the trouble if you're blessed with twins.
Ut på lufting
I helga har vi bare kost oss uten noen planer i det hele tatt. Veldig deilig å ha mannen her igjen.
Fredagskvelden var rolig, og lørdagen var lat. Men på lørdagen ble vi invitert til mamma og pappa på Aure. Så da stakk vi dit på lasagne og kos. Kvelden endte i rungende latter, da vi satte på filmer fra da jeg og Andrea var småe knøtt. Mange gullkorn fra denne jenta. Kjære vene!
Idag har det vært mye regn ute, men jeg ville ut å lufte skrotten, for jeg begynner å kjenne på vonder i hoftene/bekkenet. På med gode klær og joggesko, og ut å gå.
Vi gikk fra huset og over til utsiktspunktet til Tjeldbergodden, der vi skrev i gjestebok og jeg fortalte litt om anlegget. Siden vi allerede var i området, og hadde snakket om en besøkstur på anlegget der jeg jobber, gikk vi opp til resepsjonen og tok turen innom gjerdet.
Vi fann verneklær og fikk lånt en bil for å kjøre en tur ned på runde. Siden mannen er maskinist ble det en tur innom alle kompressorer og turbiner vi har. Og jeg forklarte grovt hvordan ting fungerer. Kontrollrommet ble også besøk. Fascinerende!
Ble nødt til å komme oss hjem, for mannen skulle rekke båten til Ksu, så vi gikk hjem i regnet for å finne sofaen før han skulle dra. Kosikos!
Tusen tanker og ultralydbilder
Synes det er festlig å kjenne små knips på innsiden av magen.
Kjenner ikke så ofte enda, men ikveld lada jeg opp med litt NonStop og dermed ble det effekt i tummyen. Nå har jeg faktisk kjent det noen dager,og gleder med enormt til daglige knuff og spark.
Skal gi det noen uker til, for det er kanskje ikke så vanlig å kjenne noe enda.
Tusen tanker svirrer rundt om i hodet.
Egoistiske tanker, materialistiske tanker, og tanker om å skulle fostre opp to unger.
Til nå har jeg bare hatt meg selv å tenke på. Nå er alt jeg gjør tilpasset i den hensikt at to huleboere skal ha det bra. Det har allerede begynt, og kommer aldri til å ta slutt.
Jeg kommer kanskje aldri til å ta en avgjørelse som angår meg selv, uten å måtte tenke på at tingene jeg gjør kan få konsekvenser for barna mine og mannen min.
Jeg er ikke bare meg lenger, selv om jeg er det likevel. På en måte.
Jeg er og blir en del av min familie. Og det er ganske stort å tenke på.
Overveldende.
Jeg er ikke tankefull. Jeg er ikke hormonell. Jeg gråter ikke.
Store jenter gråter ikke.
Jo, litt.
Kjenner ikke så ofte enda, men ikveld lada jeg opp med litt NonStop og dermed ble det effekt i tummyen. Nå har jeg faktisk kjent det noen dager,og gleder med enormt til daglige knuff og spark.
Skal gi det noen uker til, for det er kanskje ikke så vanlig å kjenne noe enda.
Tusen tanker svirrer rundt om i hodet.
Egoistiske tanker, materialistiske tanker, og tanker om å skulle fostre opp to unger.
Til nå har jeg bare hatt meg selv å tenke på. Nå er alt jeg gjør tilpasset i den hensikt at to huleboere skal ha det bra. Det har allerede begynt, og kommer aldri til å ta slutt.
Jeg kommer kanskje aldri til å ta en avgjørelse som angår meg selv, uten å måtte tenke på at tingene jeg gjør kan få konsekvenser for barna mine og mannen min.
Jeg er ikke bare meg lenger, selv om jeg er det likevel. På en måte.
Jeg er og blir en del av min familie. Og det er ganske stort å tenke på.
Overveldende.
Jeg er ikke tankefull. Jeg er ikke hormonell. Jeg gråter ikke.
Store jenter gråter ikke.
Jo, litt.
Øverst til venstre. UL uke 7. Høyre Tvilling 2
Nederst til venstre er bilde av begge to. Høyre Tvilling 1
Om å være to
Et herlig utklipp av en tvillingmammablogg jeg har lest meg igjennom...
Så herlig skrevet. Les og le :-)
"Man blir plutselig veldig oppmerksom på og opptatt av alle verdens tvillingpar når man får tvillinger selv. Man synes det er stor stas når de danske kongelige får tvillinger, man nikker gjenkjennende når Hans Petter Burre Buraas forteller God Kveld Norge at han nesten gikk i bakken da han fikk vite at han skulle bli tvillingpappa og man smiler til alle tvillingvogner man ser på gata.
Og så leser man så øyet blir både stort og veldig vått om kjendiser som er tvillinger og om hvordan de har hatt det i tosomheten. Man heier på Ivar og Frank i Amazing Race, og begynner altså plutselig å bry seg om at Mary-Kate og Ashley har bursdag.
Vi kommer antagelig aldri helt til å forså hva denne tosomheten innebærer for våre to små. Vi kan ane og kanskje etterhvert høre hva de sier om det, men jeg tror ikke vi kommer til å skjønne det helt. Det vi derimot vet mye om, det er hvordan det er å være mamma og pappa til to små som er akkurat like gamle.
Vi vet for eksempel godt hvordan det føles når man har to bittesmå babyer som begge gråter og trenger mammas armer, mens man bare kan trøste en av gangen og må velge hvem som trenger det mest...
Eller hvor aggressivfrustrert du blir når du endelig har fått den ene til å sovne, bare for å snu deg og se at den andre har våknet igjen og du dermed går glipp av en bitteliten stille stund med å sitte helt stille og bare puste...
Det er kanskje kjedelig å strikke to like ullbukser, men det er mye mer trist når du bare har en ekstra sminkekost å låne bort, når sminkekoster er det alleralleraller mest spennende i verden akkurat nå, og du må se hvor utenkelig trist en 1-åring kan bli for at søsteren fikk lov å holde den først...
Eller hvor kjedelig det er å finne den søteste sommerkjolen på salg, men så har de bare EN igjen i den rette størrelsen. Som tvillingmamma er det plent umulig å kjøpe bare en av de fineste tingene, for hva skal vel den andre ha på seg da?
Vi har båret, bysset og sunget dobbelt opp, og vet godt hvor ufattelig irritert man kan bli når den ene bestemmer seg for at grøten er mye kulere hvis den tas ut av munnen og klines i håret, og den andre synes at søsterens påfunn er det beste i verden...
Det er ikke så lett å beskrive hvor sliten man kan bli av å ha to babyer samtidig, to som skal ha oppmerksomhet og to som krever sitt av stell. Men har du barn selv? Ble du sliten av å ha en baby? Ja, da kan du gange det med to. Så slitne er vi på vårt slitneste...
Men så er det alle de fine tingene da, de som vi også sliter med å beskrive til de som bare har en baby av gangen. For eksempel når du finner verdens kuleste body, men ikke klarer å velge mellom lilla eller rød. Du kan kjøpe begge!
Eller hvor utrolig det føles å se ned i en sprinkelseng der TO små babyer ligger tettitett og sover. Hvor blid man kan bli når man kommer inn på rommet og har to små som står i hver sin sprinkelseng og ler høyt fordi det endelig er en ny dag.
Hvor heldige vi er som kan tvangskose litt på den ene ettåringen og så litt på den andre, så får mamma nok kos og ettåringene likevel tid til å plukke på alt det spennende som finnes i verden.
Og vi vet hvor varm du blir inni deg når du hører det blir helt stille bak ryggen din, du snurrer rundt i turbofart klar til å plukke opp minst en som hyler eller rive noe farlig ut av små barnehender og isteden ser to bitte små mennesker som sitter tett inntil hverandre og koser forsiktig mens de sier mmmmmm...
Det er ikke så lett å forklare hvor fint det er å ha tvillinger heller. Men har du barn selv? Blir du lykkelig av å være sammen med babyen din? Ja, da kan du gange det med to. Så lykkelige er vi som har to babyer på en gang!"
Bloggen hennes HER
Dobbel lykke
Det har gått noen dager etter ultralyden uten livstegn inn her. Og naturlig er kanskje det. Vi har brukt tiden på å fordøye nyheten vi fikk, og jeg måtte dra på jobbuke. Det har vært hektisk under hjernebarken, men ikke i noen som helst negativ retning. Nå klarer jeg ikke å slutte å smile, og er så utrolig stolt over å kunne fortelle verden at det bor, ikke en, men to herlige knøtter i magen min!
Her er forløpet på overraskelsen:
I uke 7 var jeg til en vikar for fastlegen for å konstatere graviditeten med en ultralyd og fikk se en liten bønne på skjermen. Stor stas og tankene begynner selvfølgelig å spinne rundt dette barnet. Jeg hadde ingen tegn til graviditet på det tidspunktet, og må inn enda en gang i uke 12 for å se om dette virkelig stemmer. Nå har jeg begynt å bli sliten, trøtt og svimmel, så jeg aner uro..
Får så komme inn til ny ultralyd hos legen min som vil se hvordan det står til i magehuset.
Der får jeg se en(!) baby som spreller med de små hendene og føttene som akkurat har utviklet seg.. Nå begynner jeg å få litt mage, og formen er elendig. Etter formen min å dømme sykmelder hun meg med engang. Det var deilig! :)
Hun sender så papirer til sykehuset, som så kaller meg inn til ordinær UL som var nå på onsdag.
Sykehuset:
På sykehuset møtte jeg ei jordmor som var veldig trivelig, og vi gikk gjennom helsekortet og litt papirer før jeg ble bedt om å legge meg ned på benken.
Hun har på rikelig med gel på magen min, og mannen sitter ved siden av meg og holder meg i handa. Akkurat i det hun rører magen med apparaturet sitt popper det opp TO!!! hoder på skjermen foran meg.....
Jordmor blir helt stille, ser på meg, og spør etterhvert " skjønner dere hva vi ser på skjermen nå" Og da kjenner jeg handa mi blir klemt hardere og hardere av mannen og jeg bryter ut i gråt...
-Ja, jeg ser hva det er, hulker jeg.
Det var jo selfølgelig et sjokk å se, men også utrolig gledelig!
Brukte lang tid på å se på de, og ta bilder. Så kom det inn en overlege for å hjeple til meg å ta mål av de! Herlig opplevelse på sykehuset. Fikk ikke fastsatt kjønn eller ny termin, så vi skal inn å se på de igjen i uke 18. Det blir koselig!
Nå begynner det å synke inn, og jeg går å gliser hele tiden.
Magen har fått en kul, og det er så herlig å se. Men jeg må bare si at det er utrolig rart å ha rett.
Jeg har sagt det til flere de siste ukene, at jeg var sikker på at det var to inni her.
Men ikke kjent noe eller hatt spesielt stor mage, synes jeg. Bare en spesiell feeling.
Herlig!
Nå krysser vi fingre og tær for at det går godt med begge, og gleder oss over å skal bli tobarnsforeldre over nyttår. En del logistikkmessige ting og utstyr surrer nå i hodet, og skal etterhvert få ting falle på plass.
Herregud, jeg er stolt!
Her er forløpet på overraskelsen:
I uke 7 var jeg til en vikar for fastlegen for å konstatere graviditeten med en ultralyd og fikk se en liten bønne på skjermen. Stor stas og tankene begynner selvfølgelig å spinne rundt dette barnet. Jeg hadde ingen tegn til graviditet på det tidspunktet, og må inn enda en gang i uke 12 for å se om dette virkelig stemmer. Nå har jeg begynt å bli sliten, trøtt og svimmel, så jeg aner uro..
Får så komme inn til ny ultralyd hos legen min som vil se hvordan det står til i magehuset.
Der får jeg se en(!) baby som spreller med de små hendene og føttene som akkurat har utviklet seg.. Nå begynner jeg å få litt mage, og formen er elendig. Etter formen min å dømme sykmelder hun meg med engang. Det var deilig! :)
Hun sender så papirer til sykehuset, som så kaller meg inn til ordinær UL som var nå på onsdag.
Sykehuset:
På sykehuset møtte jeg ei jordmor som var veldig trivelig, og vi gikk gjennom helsekortet og litt papirer før jeg ble bedt om å legge meg ned på benken.
Hun har på rikelig med gel på magen min, og mannen sitter ved siden av meg og holder meg i handa. Akkurat i det hun rører magen med apparaturet sitt popper det opp TO!!! hoder på skjermen foran meg.....
Jordmor blir helt stille, ser på meg, og spør etterhvert " skjønner dere hva vi ser på skjermen nå" Og da kjenner jeg handa mi blir klemt hardere og hardere av mannen og jeg bryter ut i gråt...
-Ja, jeg ser hva det er, hulker jeg.
Det var jo selfølgelig et sjokk å se, men også utrolig gledelig!
Brukte lang tid på å se på de, og ta bilder. Så kom det inn en overlege for å hjeple til meg å ta mål av de! Herlig opplevelse på sykehuset. Fikk ikke fastsatt kjønn eller ny termin, så vi skal inn å se på de igjen i uke 18. Det blir koselig!
Nå begynner det å synke inn, og jeg går å gliser hele tiden.
Magen har fått en kul, og det er så herlig å se. Men jeg må bare si at det er utrolig rart å ha rett.
Jeg har sagt det til flere de siste ukene, at jeg var sikker på at det var to inni her.
Men ikke kjent noe eller hatt spesielt stor mage, synes jeg. Bare en spesiell feeling.
Herlig!
Nå krysser vi fingre og tær for at det går godt med begge, og gleder oss over å skal bli tobarnsforeldre over nyttår. En del logistikkmessige ting og utstyr surrer nå i hodet, og skal etterhvert få ting falle på plass.
Herregud, jeg er stolt!
Ordinær ultralyd imorgen
Når man ikke starter på jobb før 12, da kan man godt kose seg med te til frokost.
Brunost og te slår aldri feil! Siden jeg nesten ikke sov inatt, ble det tidlig morgen. Da ble det tid til litt pakking og litt fiksing i hjemmet før jobb. Siden jeg drar rett til Kristiansund etter jobb ikveld, var det greit å kjemme gjennom huset så det står fint til jeg kommer hjem igjen. Fin feeling, det.
Ellers så er det en spesiell dag imorgen.
Da skal vi på sykehuset på ordinær ultralyd, og så se hvordan det står til med leieboeren i magehuset.
Jeg gleder meg til å se h*n igjen! Vi har allerede vært på ultralyd hos fastlegen, men det var veldig tidlig. Så nå håper vi på å se noe som ligner litt mere på et lite menneske.
Noen mener det er for tidlig å se noe kjønn og fastsette terminen nå, men det vil vise seg imorgen.
Jeg er i følge mine kalkuleringer 15, snart 16 uker på vei.
Vi drar uansett inn, og vil i beste fall få enda en time noen uker senere. Det er jo uansett koselig.
Gleder meg!!
Bursdagsjente
Nøkkel til leiligheten til mannen. Nå slipper jeg å bryte meg inn ;-)
Da viser fødselsattesten min at jeg er 24 år og noen dager. Hipp hipp hippopotamus!!
Helgen har vært alt for kort. Mannen kom fredagskvelden, og vi fikk hele lørdagen sammen.
Men da gikk det jo så klart i litt forberedelser og vasking til selskap på søndag.
På toppen av det hele ble det til at jeg trakk to visdomstenner på bursdagen min! Takk for det...
Så formen er ennå ikke på topp. Tar et par paracet om dagen, men det begynner å gå seg til.
Koselig med sild i tønne hjemme i stua på søndagen!
Familien kom på middag og kaker, og med seg hadde de fine gaver til det lykkelige bursdagsbarnet.
Jeg er så heldig!
Mannen måtte dra like etter selskapet, så søndagskvelden skulle egentlig tilbringes alene.
Men tok med med en leiefilm og dro til mamma og pappa. Jeg er ikke vanskelig å be!
Ondskapens verk.
Starter dagen med paracet, og skal straks ringe tannlegen. Visdomstennene skal vekk!
En kopp te for å prøve å starte dagen bra, og forhåpentligvis litt mat, før jeg får komme på Aure å ta disse onskapens verk.
Ullsokker og ullgenser er morgenens outfit. Liker det!
Edit: Tannlegekontoret var selvfølgelig stengt idag...
Kosikos
Kosestund før man bryter seg på klesvask og rydding av sydenkofferten.
Skal tilføre noe nytt til stua mot høsten, så er koselig å slappe av i kjærestearmkrok å se litt i blader og få inspirasjon. Liten pedikyr på fruen i huset også. Må nyte det mens jeg ennå kan gjøre det selv.
Skal hente hjem huskatten fra feriering til foreldrene mine i ettermiddag også.
Middag hjemme hos de idag. Så koselig!
Ferietur
Kommet hjem etter en varm og herlig ferie. Luftfuktighetesn var ikke helt min greie.
Men ble solbrent og gyllen, så vi fikk da noen timer i solen alikevel.
Borte bra, hjemme best. Sånn er det!
Frukost.
Det er lite som slår hjemmelaget eggesalat, men en av tingene er Earl Grey med brunost.
Elsker å avslutte frokosten med noen skiver brunost og en stor kopp te.
Stemning til svigers!
Skal snart ordne oss på å dra på festivalområdet. Det frister ikke å stå ute i dette været, men skal iallefall ligge hjemme inatt. Godt å slippe teltlivet i gjørma og alt det der.
EDIT:
Istedet for å pakke regntøy og kjøre på festival, satt vi oss på dataen og leita etter sydentur.
Vi drar på søndag. TOPP STEMNING!!
Strålande morgon.
Bildene taler for seg. Nydelige pannekaker med blåbær og bacon til frokost. Kunne ikke startet bedre!
Klesvask og sofakos på agendaen i formiddag. Og litt blogging da.
Hodepinen is killing me! Best å slappe litt av, for vi drar til Smøla ikveld for å gjøre oss klare for Vindmølle:Larm ihelga. TNT, Lillasyster og Barbed Wire som headlinere. Håper på godt vær!
Inspirasjon
Nye blader og bilder i hodet gir raskt ideer ti nye prosjeker i hjemmet. Har mye på tapetet for tiden. Både ute og inne. Ute er det maling og bygging av platt som gjenstår. Vi venter bare på været :)
Inne skal stua få seg et løft med ny matte og nytt stuebord. ellers tilfører jeg alltid litt nytt nips til huset.
Små ting som jeg kommer på at mangler.
En ny verden, et nytt liv.
Et varsomt sus av lykke, som pust mot høye siv
Forventning øm av glede, et lite pust mot liv
Så sart og lite, frøet, det spirer og det vil
Med englestøv som smykke, et lite barn blir til ♥
Jeg har en spire i magen, som forhåpentlig vokser seg stor og sterk til februar.
Dette er en helt vill og fremmed følelse. Glede og frykt blandet sammen i skjønn harmoni.
Jeg gleder meg, er redd, er spent, er modig og forelsket.
Forelsket i mannen, og forelsket i magen min.
En ny verden, et nytt liv.
Kjærleik.
Kommer nok til å bruke bloggen min til å få ned følelser og bilder,
så blir det forhåpentligvis fint å se tilbake på.
Jeg sitter en del på nett og leser andres blogger om alt mulig, men i det siste mye om graviditet.
Da er det vel greit at andre kan lese litt om meg også.
Jeg deler ikke alt. Men noe. Det er koselig.
Birthday boy
Her er han på besøk til tante Elisabet. Morgenstund har grøt i munn!
Verdens fineste Daniel har bursdag idag. 3 år og har blitt stor gutt.
Gleder oss til å komme å feire deg på søndagen.
Prosjekt Ute Del 1.
Skal være flink pike å oppdatere dere litt gjennom sommeren.
Vi har ikke hatt det store sommerværet, men de dagene med oppholds har i det siste blitt brukt til å male.
Nå blir huset grått! Mye mer har skjedd etter dette bildet ble tatt, og mye mer skal gjøres.
Men når har det vært øsende pøsende her hjemme, så vi har bare gått å ventet på å få fortsette. Kjedelig.
Det har blitt ny grus på fremsiden av huset, og litt ugress skal plukkes opp i gårdsplassen.
Vinduene skal få nymalte sprosser, og hvitmaling rundt karmene.
Inngangspartiet skal få ny trapp, og det kommer opp le-vegger og en liten platt i rundt trappen til døren.
Dette var Prosjekt Ute Del 1.
Del 2 er å få forlenget platten mellom stampen og den platten som allerede er bygd på nedsiden av huset. Skal opp le-vegger mot naboen der også. Det blir nok mye koseligere for begge to.
Byggingen blir nok ferdig iløpet av August, håper jeg!
Håper på godt høstvær og kos ute, med pledd og levende lys etter en dupp i stampen.
Gjerne i mannen sin armkrok.
Oh, happiness..
“Happy people have two things in common. They know exactly what they want and they feel they're moving toward getting it. That's what makes life feel good: when it has direction, when you are heading straight for what you love.”
.bmp)
Løvefrokost
Sjokomelk..
Tre egg med plommer. Toppet med rømme, CC og Sweet `n sour chilli.
Knull-i-munn!
Restemat/ mellommåltid
Ble igjen en del suppe og tenkte jeg ikke kunne kaste den. Så..
Stavmikser kan brukes til mye.
Suppa fikk en gjennomgang, og dermed ble det et nytt måltid med blomkålmos og cottage cheese.
Kveldsmaten ble to glass med sjokolademelk. Klapp på skuldra!
Hjemmelaget blomkålsuppe for dummies!
Oppskrift på blomkålsuppe ala Løva for dummies.
..med bilder! Here you go :)
Skjær opp en hel blomkål og kok dette i en kasserolle med lettsaltet vann.
Ikke kok den alt for lenge. Den skal være fast!
Suppebasen:
Ha så en "klatt" smør i en annen kasserolle og smelt denne. En klatt beregnes etter hvor mye suppe du skal ha, men jeg bruker kanskje 50g.
Brun smøret og tilsett en god 100g mel. Rør dette sammen så du får en lett gyllenbrun røre.
Straks røren er brun tilsetter du melk litt etter litt for å få den rette konsistensen.
Jeg bruker å lage suppa av melk og vannet blomkålen er kokt i.
Så ha ikke i alt for mye melk med engang. Hell i melk til suppa er litt tjukk, og så heller du i vannet du kokte blomkålen i opp i suppa, og tilpasser det slik at du får en jevn konsistens.
Når du har det, heller du ut resten av vannet i blomkålkasserollen i vasken, og tømmer i blomkålen opp i suppa.
Til slutt tilpasser du suppa med salt etter ønske.
Velbekomme!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Follow my blog with bloglovin
