Jeg har gått Jostedalsbreen på langs.
60km. 4dager.. Tjohei!
Turen startet på Berkåk der jeg ventet på Nina.
Hun skulle jeg dele telt med på turen, og var spent på å møte henne.
Dette skulle vise seg å være ei super trivelig å sprek dame!
Vi startet på bilturen sørover mot sogndal med mye bli-kjent-prat, så turen gikk lekende lett!
Vi skulle parkere bilen der vi skulle komme ned fra breen, og bli kjørt i buss til startstedet.
Bussen stoppet nederst i Erdalen. Derifra skulle vi gå oppover mot Vetledalsseter, som er ei lita seter helt i foten av breen. Gikk i noen timer oppover med skiene i hendene. Breen skulle først vise seg neste dag.
Vi slo opp telt, gjorde unna kveldsrutinene og rulla oss nedi soveposene våre.
Denne dagen skulle vise seg å bli nokså hard. Det var den dagen med flest høydemeter å bekjempe. Totalt over 2000 moh!
Vi måtte også denne dagen bære skiene, og det er jo enkelt når du på noen partier må klatre i berg. Med skisko! Det gikk heldigvis godt, men flere hadde allerede trukket seg fra turen og snudd. Jeg er fortsatt ved godt mot.
Etter flere timer innover og oppover i dalen, kom vi omsider opp til vannet ved foten ar brearmen. Erdalsbreen viste seg! Her hadde vi lunsjpause, og litt lading før vi skulle på med skiene.
Skiene kom etterhvert på, og vi hadde begynt på breen.
Det var godt å slippe å bære skiene, men heller ha de på føttene. Gikk lekende lett!
Nydelig vær, og en flott gjeng på tur! Noen ble litt lettere sliten enn andre, men sånn er det.
Etter vi hadde kommet opp første drag skulle vi ned igjen 300høgdemeter, ned i dalen før vi startet på småttene. Småttene er det partiet på breen vi måtte gå i taulag. Tok veldig lang tid, og var veldig tungt for noen. Men etter mye hjelp av hverandre kom alle seg opp. Vi gikk i taulag helt til vi kom opp til Ståleskardet. Det var neste camp. Samme prosedyre ikveld. Opp med telt, koke litt vann, på do og så pusse tenner og finne soveposen.
Dag3:
Dagen idag skulle været vise seg fra sin dårlige side. Tåke, regn og snø.
Vi fikk altså kjenne på litt av hvert idag. Det ble en lang dag. Mye opp og ned over breen. Ikke så høgt, men langt å gå. Null sikt, dårlig vær og fokus på å gå gjorde at jeg ikke tok noen bilder denne dagen.
Vi var oppom Høgste brenibba og målet var Ramnane.
Dit kom vi ikke siden været var så dårlig som det var. Derfor ble det noen ekstra timer på oss neste dag. Vi campet for kvelden. Opp med telt, koking av vann og kveldsrutiner. Noe ekstra makking denne dagen, siden det var stygt vær og litt vind.
Dette var siste dagen. Vi våknet nå til sol! Og var glade for at vi endelig fikk se litt av breen og hvor vi var! Pakking av utstyr, frokost og på med ski igjen. Nå var det noe opp og ned før vi endelig skulle begynne på den lange nedoverturen. Vi jobbet oss opp mot Ramnane. En småtung og vindfull opplevelse. Flott utsikt, men man hadde ikk lyst til å være der oppe så lenge! Etter ramnane kom vi oss nedover til Bings gryte. Der var siste pausen før vi skulle psyke oss opp for nedoverturen. Noen timer opp for så å skulle renne ned ca 16-1700 høgdemeter ned. Det begynte å kjennes i både knær og lår denne turen. Så lårene skulle virkelig kjenne det på tur ned! Noe knall og fall ble det, og sekken var så tung at jeg ikke kom meg opp med den på. Måtte av med sekk og ski, og få hjelp til å få den på igjen.
Det ble bare renning på tur ned, og den siste biten var så bratt av jeg tok av skiene og rant på rumpa!
Dag1. På tur ned mot Sogndal.
Dag 2. Siste matpause før vi begynner på breen.
Dag2. Kommet opp første drag på breen. Lodalskåpa i bakgrunnen.
Noen bilder å kose seg med!
Turen anbefales på det sterkeste, men er altså ikke for alle.
Det er en relativt tung tur, så ikke forvent en kosetur for hele familien.
Man må være vant med tung sekk, ha rett utstyr for turen, gode klær og godt humør!
Er så glad jeg har gjennomført!
Woop woop!
