Dobbel lykke

Det har gått noen dager etter ultralyden uten livstegn inn her. Og naturlig er kanskje det. Vi har brukt tiden på å fordøye nyheten vi fikk, og jeg måtte dra på jobbuke. Det har vært hektisk under hjernebarken, men ikke i noen som helst negativ retning. Nå klarer jeg ikke å slutte å smile, og er så utrolig stolt over å kunne fortelle verden at det bor, ikke en, men to herlige knøtter i magen min!

Her er forløpet på overraskelsen:
I uke 7 var jeg til en vikar for fastlegen for å konstatere graviditeten med en ultralyd og fikk se en liten bønne på skjermen. Stor stas og tankene begynner selvfølgelig å spinne rundt dette barnet. Jeg hadde ingen tegn til graviditet på det tidspunktet, og må inn enda en gang i uke 12 for å se om dette virkelig stemmer. Nå har jeg begynt å bli sliten, trøtt og svimmel, så jeg aner uro..
Får så komme inn til ny ultralyd hos legen min som vil se hvordan det står til i magehuset.
Der får jeg se en(!) baby som spreller med de små hendene og føttene som akkurat har utviklet seg.. Nå begynner jeg å få litt mage, og formen er elendig. Etter formen min å dømme sykmelder hun meg med engang. Det var deilig! :) 
Hun sender så papirer til sykehuset, som så kaller meg inn til ordinær UL som var nå på onsdag.

Sykehuset:
På sykehuset møtte jeg ei jordmor som var veldig trivelig, og vi gikk gjennom helsekortet og litt papirer før jeg ble bedt om å legge meg ned på benken.
Hun har på rikelig med gel på magen min, og mannen sitter ved siden av meg og holder meg i handa. Akkurat i det hun rører magen med apparaturet sitt popper det opp TO!!! hoder på skjermen foran meg.....
Jordmor blir helt stille, ser på meg, og spør etterhvert " skjønner dere hva vi ser på skjermen nå" Og da kjenner jeg handa mi blir klemt hardere og hardere av mannen og jeg bryter ut i gråt... 
-Ja, jeg ser hva det er, hulker jeg. 
Det var jo selfølgelig et sjokk å se, men også utrolig gledelig! 
Brukte lang tid på å se på de, og ta bilder. Så kom det inn en overlege for å hjeple til meg å ta mål av de! Herlig opplevelse på sykehuset.  Fikk ikke fastsatt kjønn eller ny termin, så vi skal inn å se på de igjen i uke 18. Det blir koselig!


Nå begynner det å synke inn, og jeg går å gliser hele tiden.

Magen har fått en kul, og det er så herlig å se. Men jeg må bare si at det er utrolig rart å ha rett.
Jeg har sagt det til flere de siste ukene, at jeg var sikker på at det var to inni her.
Men ikke kjent noe eller hatt spesielt stor mage, synes jeg. Bare en spesiell feeling.
Herlig!

Nå krysser vi fingre og tær for at det går godt med begge, og gleder oss over å skal bli tobarnsforeldre over nyttår. En del logistikkmessige ting og utstyr surrer nå i hodet, og skal etterhvert få ting falle på plass.


Herregud, jeg er stolt!