Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det som har skjedd kan umulig beskrives med ord, men noe må jeg få ned i tastaturet og ut av hodet.
Dette er det største jeg har opplevd, og sannsynligvis det største jeg kommer til å oppleve også. Det er så mye følelser involvert at jeg nesten ikke vet bak frem på meg selv. Det er så vidunderlig og så magisk alt sammen.
Graviditeten i seg selv har jo ikke akkurat gått knirkefritt for seg, og det tærer en del på hele opplevelsen. Startet veldig bra med beskjeden om tvillinger på ordinær ultralyd. Sjokk og gledestårer i skjønn forening, med påfølgende bekymring om hvordan dette skulle gå. Praktiske utfordringer dukket først opp i hodet, så økonomiske. Men dette skulle vi klare!
Etter å ha kommet halvveis begynte jeg å plages litt med magen. Den var utrolig stor og stram, og var til veldig ubehag. Søndag den 04. november tok vi turen opp til sykehuset i Kristiansund og ble sendt hit til St.Olavs. Og her har vi vært siden.
Innlagt i 10 uker før guttene meldt sin ankomst!
Så langt kom vi!
Det å ha vært innlagt så lenge har vært en spesiell opplevelse. Jeg har fått mye skryt for å ha vært så positiv og optimistisk om det hele. Mange usikre dager i begynnelsen, og legene ga beskjed frem og tilbake. Vi visste ikke, de visste ikke!
Etter den tid at ting stabiliserte seg, måtte vi ta en dag av gangen. Utrolig slitsomt å både håpe på å gå så lenge som mulig, og i tillegg på slutten vente (u)tålmodig på dagen det skulle skje. Det var under hele oppholdet en selvfølge for meg å ha en positiv holdning til det hele. Og det tror jeg guttene ble påvirket av.
Når mor var rolig, og ikke stresset, tror jeg de merket det. Og jeg er helt utrolig stolt over å ha klart meg så bra. På slutten ble jeg dratt inn i en slags apatisk tilstand, der jeg bare levde i en boble og ikke brydde meg om omverdenen. Bare ventet...
Her er det jeg ventet på:
Første titt på guttene våre.
Første tur ut på brystet.
Første gang med begge ute på brystet uten cpap.
Det kan ikke beskrives....
Jeg er forelsket!
Jeg er MAMMA!
..til TO!
